De aller fleste i Norge er oppmerksom på at vi har store utfordringer når det kommer til å redusere utslipp av klimagasser. Vi vet også alle at den verste kilden til disse utslippene er det vi selv som står for. Vi kjører bil som aldri før i Norge, og antall bilister og økt utslipp av klimagasser går hånd i hånd. Selv om man de senere årene har sett en rekke nye moderne biler som går på både strøm og hydrogen komme på markedet, hjelper det lite når vi alle som en skal kjøre bil, i tillegg til at flere og flere husstander har to biler eller mer.

Skremmende nok ser man større økninger i utslipp samtidig som vi samler oss i bykjerne. På 50- og 60-tallet bodde langt flere nordmenn utenfor bykjernen og transport med bil var ofte en nødvendighet. Når man på begynnelsen av 70-tallet begynte å se en endring i bomønster og flere trakk inn mot sentrum av byene, var det et klart flertall som så for seg at de skulle bruke bil langt mindre. De bodde jo tross alt i sentrum og kunne benytte seg av både buss, sykkel og trikk, men dessverre ble det i liten grad slik. Mange nordmenn har et nært forhold til bilen sin og de fleste valgte å beholde bilen når de flyttet inn til byen. Ettersom folketallet i byene vokste, økte både forurensning, trafikkaos og kollektivtilbudet, men å flytte byfolket over på kollektive transportmidler skulle vise seg langt mer krevende enn man hadde forventet.

Hva er et godt kollektivtilbud?

Diskusjonen rundt kollektivtilbudet i norske byer er like gammel som kollektivtilbudet selv. At det er umulig å gjøre alle til lags er ikke noe nytt. Det vil alltid være noen som er misfornøyde uansett hva man tilbyr dem, og slik har det alltid vært med kollektivtilbudet i Norge. Noen mener det er for få avganger. Andre krever flere busstopp og bedre rutetraseer, mens gjengangeren er helt klart pris. Det kan virke som at uansett pris vil det være for dyrt for enkelte og mange har de senere årene tatt til ordet for at kollektivtilbudet burde være gratis døgnet rundt over hele Norge.

Om tilbudet var gratis vil man kunne forvente en enorm økning i reisende, og utslipp av klimagasser fra privatbiler vil reduseres betydelig. Det er i alle fall tanken bak forslag. Sannheten er dog en helt annen. En nyere analyse utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) viser at økning i reisende i for liten grad vil komme fra dem som til vanlig benytter seg av dieselbiler. Utslipp fra disse bilene står som man vet for en betydelig andel av det totale utslippet i Norge. Selv om undersøkelsen viser til en forventet økning blant reisende med kollektivtrafikk vil kunne øke med 25 prosent over natten og hele 50 prosent i løpet av ett til to år, vil bare 17 prosent av disse komme fra personer som til daglig benytter seg av bil og under 50 prosent av disse bruker dieselbil. Samtidig må man ta hensyn til den enorme økningen av busstrafikk som igjen vil øke utslippene betraktelig. Ser man utelukkende på reduksjon av CO2 vil en løsning med gratis kollektivtrafikk kun oppnå en reduksjon på to til fire prosent. Noe som gjør denne løsningen til den minst effektive av alle løsninger som er diskutert.

Gratis kollektivtrafikk byr på enorme utfordringer

Mange vil hevde at 2-4 prosent nedgang i CO2 utslipp er betydelig og en god start. Problemet er at gratis kollektivtransport vil bety en økning i den totale trafikken i norske byer. Man har ikke mulighet til å opprettholde et fullverdig tilbud da man har verken nok kjøretøy eller ansatte. Samtidig er dette den løsningen som gir minst reduksjon av CO2 utslipp, så ser man dette forslaget under ett, er det rett og slett ikke levedyktig.