Et godt utbygd kollektivtilbud i alle norske byer er en forutsetning for at Norge skal komme i mål med sine planlagte reduksjoner av klimagasser. Det er bred enighet blant de politiske partiene om at økt kollektivtrafikk er en nødvendighet for å nå disse målene. Vi kan ikke lengre fortsette å reise hver for oss, i hver vår bil. Vi må reise sammen. Dette er ikke et ansvar som bare kan forskyves over på våre politikere. Norges befolkning må også gjøre en innsats. En rekke undersøkelser viser at det norske folk er villig til å bruke kollektivtilbud i større grad enn de gjør i dag. Det er heller ikke pris som er utelukkende avgjørende i deres valg av privat transport eller kollektivtransport. Selvsagt er pris en del av det store bildet, men for de fleste er et godt utviklet rutenett med økt fremkommelighet og punktlighet, viktigere faktorer enn pris. Det norske folk har i en årrekke vist stor velvilje til ulike miljøtiltak. Vi er blant annet ledende i Europa hva gjelder resirkulering, og vi har noe av de høyeste salgene av sparepærer og pelletsovner i verden. Vi er opptatt av miljøet i Norge, og vi som innbyggere er villig til å gjøre vårt, men politikere og regjering kan ikke forvente at innbyggerne skal betale i dyre dommer for et tilbud som i mange tilfeller ikke leverer kvalitet og trygghet.

Hvem skal ta regningen?

Det kollektive i Norge har i alle år vært et spleiselag mellom stat, fylkeskommune og det private. De ulike kollektivtilbudene er helt avhengig av tilskudd, for uten tilskudd vil man ende opp med at en enkel bussbilletter i sentrale strøk vil koste over 100 kroner og i landlige strøk vil prisen kunne komme opp i det dobbelte. Det er ikke til å komme unna at store deler av regningen for det kollektive må plasseres på det offentlige. Selv om kostnadene er høye, vil staten få igjen for sine investeringer om man gir innbyggerne et tilbud som er attraktivt og velfungerende. Tilskuddene til kollektivtransport i Norge har i mange år stått på stedet hvil. Ikke bare har tilskuddene ikke økt slik de er lovet, men det har også uteblitt nye midler til utbygging og forbedring av det eksisterende veinettet. Antall innbyggere i våre byer vokser hvert år og statens mål om nullvekst i biltrafikken blir mer og mer uoppnåelig. Det er behov for økt kapasitet på kollektivtrafikken, en mer attraktivt og kostnadseffektiv kollektivtransport, og restriksjoner på biltrafikken for å nå det nasjonale målet om nullvekst i personbiltransporten. Samtidig fører dette til behov for mer midler til drift enn det kollektivtrafikken i dag disponerer.

Hva er løsningen?

Kollektivkampanjen mener at man i mange år har angrepet problemet fra feil side. Hver gang kollektivtrafikk skal diskuteres ender man opp med å snakke om rene kroner og øre. Utfordringen er dog at man kan ikke bare kaste penger etter problemet. Utbygging og forbedring av eksisterende veinett er ikke løsningen alene. Ei heller kan problemet løses med å øke tilskuddene og redusere prisen på enkeltbilletter. Løsningen ligger i å få flere personer til å bruke dagens eksisterende tilbud. Kollektivkampanjen mener dette kan oppnås ved å

1: Redusere antall trafikanter i kollektivfeltene slik at man oppnår bedre punktlighet for kollektivtrafikken.

2: Tilby skattefradrag på månedskort betalt av arbeidsgiver.

3: Billettpris for studenter og personer under 25 år skal indeksreguleres ut fra gjennomsnittlig inntekt og bokostnad i alle større byer.

4: Innføring av familiekort. Småbarnsfamilier bør tilbys månedskort til redusert pris.

5: Innføring av halv- og helårskort til sterkt redusert pris. Dette vil gi næringen en stabil og forutsigbar inntekt.

6: Bedrifter som tilbyr sine ansatte halv- og helårskort for buss og trikk tilbys skattefradrag på 30-50%.