Kollektivfelt har i mange år vært i bruk i Norges største byer. Da de ble innført var det for å sørge for at kollektivtrafikken skulle være sikret økt forutsigbarhet og framkommelighet. De senere årene har dog kollektivfeltet blitt brukt mer som et bonusfelt og lokkemiddel for andre trafikanter. Det som startet som et felt for buss og taxi, kan i dag benyttes av elektriske- eller hydrogendrevne biler, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, moped, sykkel og uniformert utrykningskjøretøy. Disse tiltakene har ført til at bussen i dag står like mye i kø i kollektivfeltene som de gjør i vanlig trafikk. Nå ønsker ikke kollektivkampanjen å fremme forslag om at verken taxier eller utrykningskjøretøy skal nektes tilgang til kollektivfeltene, men elektrisk- og hydrogendrevne biler, tohjuls motorsykkel uten sidevogn, moped og sykkel bør etter vår mening fratas sine rettigheter til bruk av kollektivfeltene i norske byer.

Den manglende fremkommeligheten for buss og trikk er en enorm utfordring for kollektivtransporten i norske byer, og det er ingen tegn på at problemet blir mindre etter som våre største byer øker sine innbyggertall. Ved å unngå at busspassasjerer står fast i trafikken vil bussen kunne konkurrere med den private biltrafikken uten at det krever store investeringer fra det offentlige. Økt fremkommelighet vil også medføre en rekke andre positive faktorer.

Alle undersøkelser viser at svak punktlighet oppleves som en betydelig ulempe for passasjerene, og er en medvirkende faktor til at mange velger bort buss. I lik grad finnes det en rekke undersøkelser som viser til at en overvekt av passasjerer, både unge og voksne, er villig til å betale mer for tjenesten om punktligheten øker. Økt punktlighet vil også medføre mindre trengsel, da det vil være flere busser på veien, og dette vil igjen gi passasjerene en bedre reiseopplevelse. Forbedret punktlighet vil også kunne medføre en økning av reisende på tog og båt. Mange som ønsker å benytte seg av buss, er avhengig av god punktlighet for å nå andre kollektivtilbud.

Økt punktlighet er svaret

I et nøtteskall kan man si at økt punktlighet er den mest avgjørende faktoren for å se en økning i antall passasjere på buss og trikk. Økt punktlighet vil ikke bare gi større forutsigbarhet og trygghet for de reisende, men det vil også medføre at trikk og buss kan øke frekvensen uten å øke kostnadene. I tillegg kan alt dette oppnås uten større investeringer. Alt man trenger gjøre er å justere hvem som skal ha tilgang til å benytte kollektivfeltene. Man trenger heller ikke nekte alle som i dag har tilgang døgnet rundt. Man kan enkelt innføre forbud i de perioder av døgnet der antall trafikanter er som størst.

Økt fremkommelighet = flere passasjerer

En undersøkelse gjennomført i Oslo viste at etterspørselen etter buss vil øke betraktelig om man øker fremkommeligheten. Faktisk viste undersøkelsen at en økning i fremkommelighet på 20% vi kunne øke antall passasjerer med hele 5 %. 5% økning i antall passasjerer om reisetiden reduseres er fenomenale tall. Legger man til grunn at økt fremkommelighet også vil medføre mindre forsinkelser og øke punktlighet, viser samme undersøkelse at antall reisende kan øke med over 10%. Størst utbytte vil man i følge undersøkelsen få om man også øker frekvensen av avganger. Implementerer man endringer som medfører bedre fremkommelighet, økt punktlighet, og økt frekvens viser undersøkelsen av antall reisende vil øke mer enn 30%.

Denne undersøkelsen viser at vi i Norge har et enormt potensiale til å øke antall reisende med kollektivtrafikk uten at det krever store investeringer. Ved å gjennomføre enkle endringer i reguleringen av våre kollektivfelt vil man øke både antall reisende og inntektene til kollektivselskapene. Noe som igjen vil frigjøre midler til utbedring av sykkelstier og økt antall kollektivfelt.