Norge har mål om å redusere utslippene av klimagasser med 30 prosent innen 2020 sammenliknet med hva utslippene var på 1990-tallet. Norge er pliktig til å redusere sine utslipp i henhold til internasjonale avtaler som Parisavtalen, men hvordan skal vi klare å nå disse målene? Det holder ikke at man innfører ekstra avgifter og tilbyr privatpersoner og bedrifter å kjøpe seg god samvittighet gjennom klimakvoter. Tiden er kommet for at vi som samfunn bestemmer oss for hvilket samfunn vi vil bo i. Ønsker vi virkelig å bo i et samfunn hvor tusener av mennesker dør hvert år på grunn av klimautslipp? Klimautslipp som i stor grad kommer fra privat biltrafikk. Ferske tall viser at den private biltrafikken i våre byer øker hvert år. Av det totale klimagassutslippet i Norge er det den private bilparken som står for hele en femtedel av utslippene. Med andre ord har vi kun oss selv å takke for at byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø de siste årene har vært tvunget til å innføre nye gebyr, og i flere tilfeller utestenge dieselbiler fra sentrum.

Avgifter er ikke løsningen

At den norske stat er svak for avgifter, og da spesielt når det kommer til bil og transport, er ikke noe nytt. Norge har blant de høyeste avgiftene i verden når det kommer til bil. Bensinavgifter, bompenger, veiavgift, rushavgift, og køavgift, bare for å nevne noen. Hver gang man skal diskutere miljø og reduksjon av privat biltransport, ender man opp med å vedta høyere avgifter. Det kan virke som om alle våre regjeringer de siste 30 årene har trodd at økte avgifter er den eneste måten å oppfordre det norske folk til å la bilen stå. Nå finner man selvsagt enkelte tilfeller hvor staten har valgt å bruke gulrot i stedet for pisk. Redusert avgifter på dieselbiler (ja det var en gang diesel var ansett som miljøvennlig) og elbiler. Bytt til elbil og du kan fritt bruke kollektivfeltet og du slipper unna bomavgifter etc. Selv om mange hadde håpet at dette skulle redusere klimautslipp, gikk det ikke slik. Den eneste effekten det hadde var at inntektene til staten gikk ned, da overraskende mange kjøpte seg elbil, men det fjernet ikke de gamle fossilbilene. Selv med reduksjon i avgifter åpner det ikke for at unge mennesker har råd til å kjøpe seg en helt ny bil.

Alle må ta ansvar

Som innbyggere må vi selv ta en avgjørelse om hva vi ønsker. Er vi fornøyd med å bo i en by nedsotet av klimautslipp hvor våre medborgere dør og opplever store plager med luftveisinfeksjoner? Alt bare for at vi skal kunne bruke bil til og fra jobb? Er det virkelig verdt det? Problemene i Norge er på god vei til å komme ut av kontroll. Innbyggertallene i byene våre vokser langt raskere enn det man hadde forventet for bare få år siden. Desto flere av oss som velger å flytte inn til byene og tar med oss både en og to biler, desto større blir problemet. Selv om man kan kritisere mange av våre regjeringer de senere år for å fokusere for lite på kollektivtransport, kan vi ikke skyve under teppe det faktum at vi som innbyggere ikke gjør nok for å benytte de tilbudene som faktisk er tilgjengelig. Om flere av oss bestemte oss for å la bilen stå og benytte oss av buss, trikk eller sykkel, vil også tilbudet fra stat, kommune og de private aktørene øke. Det er et enkelt spørsmål om tilbud og etterspørsel.

Kollektivkampanjen vil fortsette sitt arbeid for å gjøre kollektivtrafikken til en fanesak i Norge. Alt vi ber om er at du tenker deg om neste gang du setter deg i bilen. Kan du ta bussen eller sykkelen fatt i stedet? Kanskje er ditt lokale kollektivtilbud bedre enn du er oppmerksom på.